søndag 19. september 2010

Hausttur med navigatørane

"Den som har så mange som tre vener er svært rik" - Ferdinand Finne.

Eg må vere milliardær - minst! Snakk om opphopning av flotte menneske!:oD

mandag 6. september 2010

Bli-kjend-tur med KRIK

Du og du. Tenk at det er mogleg å ha ei så gjennomgåande god helg!:o) Det er stas det!

søndag 29. august 2010

P.S.

I tillegg til karane i A-ha, Casiokids og Polkabjørn og Kleine Heine såg eg Bård og Vegard Ylvisåker i levande live! Dei sto i Golden Circle. Berre så de veit det.

A-ha!

Så var eg altså i gårkveld på innsida av Brann Stadion for første gong i mi 22 år lange livshistorie. Men var det for ein fotballkamp? Nei, på ingen måte. A-ha heldt ein av sine siste konsertar, og eg kjende behovet for å kunne skrive namna deira på skrytelista over kjendisar i doboka. Og du, for ei oppleving! Lys-/bileteshow (til forveksling likt "lysbileteshow", i eitt ord, som også går under namnet "lysbileteframsyning", frå misjonsbasarane på bedehuset) og god energi frå popstjernene på scena gjorde opplevinga vel verd pengane!

Det er likevel vanskeleg å seie kva tid i løpet av dei 6,5 timane vi oppheldt oss på området eg eigentleg hadde det morosamast. Polkabjørn og Kleine Heine gjekk nemleg rett til sjølvaste Hjarterota hjå underteikna, og sørgde i alle høve for dei høgaste latterbrøla frå både meg og nærværande syster (den eldste, om nokon skulle kjenne henne....). Casiokids som følgde, skar derimot i den tidlegare nemnde hjarterota, og gjorde meg verkeleg vondt. Dei tappa meg for energien som eg over tid hadde bygd opp til møtet med A-ha. Då eg fann Casiokids temmeleg keisame både i ord og tonar, var det heller frustrerande at dei fekk lang speletid, men likevel ikkje klarte å oppdrive "Finn Bikkjen!" før heilt på slutten av denne. Innan den tid var eg mo i knea, utan at ein treng rekne det for å vere positivt i Casiokids sin favør...

Men altså, i det store og det heile, ein strålande aften!:oD

tirsdag 24. august 2010

Brilleslange

I dag vart eg med eitt brillebrukar på heiltid.

mandag 23. august 2010

Pinsamt... igjen

Denne gongen såg eg ein mann i tricot. På anstendig avstand. Ikkje utprega smekkert eigentleg, og min naturlege reaksjon på menn i tights var vel denne gongen som elles, noko slikt som "Oj, oj, oj". Utan særleg positiv undertone... Men i dette tilfellet trur eg det er ein viss fare for at utsagnet vart misoppfatta likevel. Nei, nei, ta det aldeles med ro! Mannen var på GOD avstand; han høyrde meg ikkje! Det gjorde derimot ungguten som gjekk rett framfor utsikta mi. Ulempen var at han truleg forveksla "oj, oj, oj" med "o-la-la", eller noko i den duren, og at han trudde utbrotet var retta mot han. I alle høve snudde han seg. Ja, litt på same måte som fyren utanfor Solbrød, på ein måte. Litt sånn: "Eg veit du har observert meg, og ja, eg er samd. Eg ser temmeleg bra ut". Jau, jau... flaut nok det... spesielt etter eit latterbrøl frå underteikna, og real fnising frå nærverande veninne.

Hovudproblemet ligg likevel i dette: Den kvinnelege kjærasten åt denne ungguten gjekk saman med han. Ho høyrde nok det same "o-la-la". Unngjekk å sjå den same middelaldrande mannen i tights. Eg er redd ho i den noverande augneblunken går rundt og ergrar seg, kanskje til og med er sjalu, slik som jenter har ein lei tendens til å vere. At ho faktisk trur at eg openlyst og rett framfor augo på henne la an på kjærasten hennar. Eg som verkeleg ikkje kan skryte på meg kunsten å flørte ein gong! Vel, vel... Stakkars jente.

lørdag 21. august 2010

Småpinleg

Tenk at det er mogleg å verte så flau, berre fordi ein kjekk mann smiler til deg?!

No skal det seiast at fyren var kjekk, i ordets mest overflatiske forstand, og at eg retteleg glante etter han. Du skjønar... i går sat eg inne på Solbrød på Exebition saman med ei venninne, og ante fred og ingen fare. Så hende det då, at denne gutemannen gjekk forbi. Sånn lett slentrande. Han såg inn glaset på same viset som kven som helst annan som går forbi eit vindaugsglas. Eg, derimot, såg ikkje ut glaset på same viset som kven som helst som sit på andre sida av eit slikt eit... Eg fylgde han med blikket! Noko han må ha merka seg i farten, for han tok i alle høve heilomvending, blunka og gav meg eit særs sjarmerande og leikande smil. Oops... Teke på fersk gjerning.

Eg smilte attende.