mandag 23. august 2010

Pinsamt... igjen

Denne gongen såg eg ein mann i tricot. På anstendig avstand. Ikkje utprega smekkert eigentleg, og min naturlege reaksjon på menn i tights var vel denne gongen som elles, noko slikt som "Oj, oj, oj". Utan særleg positiv undertone... Men i dette tilfellet trur eg det er ein viss fare for at utsagnet vart misoppfatta likevel. Nei, nei, ta det aldeles med ro! Mannen var på GOD avstand; han høyrde meg ikkje! Det gjorde derimot ungguten som gjekk rett framfor utsikta mi. Ulempen var at han truleg forveksla "oj, oj, oj" med "o-la-la", eller noko i den duren, og at han trudde utbrotet var retta mot han. I alle høve snudde han seg. Ja, litt på same måte som fyren utanfor Solbrød, på ein måte. Litt sånn: "Eg veit du har observert meg, og ja, eg er samd. Eg ser temmeleg bra ut". Jau, jau... flaut nok det... spesielt etter eit latterbrøl frå underteikna, og real fnising frå nærverande veninne.

Hovudproblemet ligg likevel i dette: Den kvinnelege kjærasten åt denne ungguten gjekk saman med han. Ho høyrde nok det same "o-la-la". Unngjekk å sjå den same middelaldrande mannen i tights. Eg er redd ho i den noverande augneblunken går rundt og ergrar seg, kanskje til og med er sjalu, slik som jenter har ein lei tendens til å vere. At ho faktisk trur at eg openlyst og rett framfor augo på henne la an på kjærasten hennar. Eg som verkeleg ikkje kan skryte på meg kunsten å flørte ein gong! Vel, vel... Stakkars jente.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar